Archive for
mar 13
mar 12
Sr. Marie Françoise 90 år
13. mars 1931 ble Marie Françoise Josèphe Toublanc født i Ancenis i Frankrike, den yngste av tre barn og eneste datter i familien. 16. mars samme år ble hun døpt, og vokste opp til å bli en driftig ung dame. I 1948 tok hun artium (baccaleuréat) på en skole drevet av Ursulinernonner, og begynte på en licence des lettres, før hun bestemte seg for å gå i kloster.
I mai 1951, kort tid før de første søstrene ble sendt til Norge for å grunnlegge på Lunden, trådte hun inn i dominikanerinnenes kloster i Lourdes, og har således i år vært i kloster i 70 år. I april 1952 fikk ordensdrakten og navnet sr. Marie Françoise av Barmhjertigheten. Hun avla første løfter i Ordenen 25. august 1953 og evige løfter 25. august 1956. I 2003 feiret hun således sitt 50-årsjubileum med løfter.
7. juni 1959, sr. Marie Françoise nr. 2 fra høyre i første rekke av søstre, bak biskop Mangers.
12. februar 1958, dagen etter den store feiringen av 100-årsjubileet for Maria-åpenbaringene i Lourdes, reiste hun nordover, sendt til Norge for å bli en del av den nye grunnleggelsen. Hun er nå den siste gjenlevende av den opprinnelige kommuniteten fra klosterets kanoniske opprettelse 7. juni 1959. Som den første av de utenlandske søstrene, ba hun om norsk statsborgerskap, som hun fikk innvilget 17. mars 1972. Read more
mar 7
St. Dominikus’ tredje måte å be på
I forlengelsen av det foregående, og av samme grunn, reiste han seg så og pisket seg selv med en lenke av jern idet han sa: «Din tukt retter meg like til enden» (Salme 18,36 overs. fra Vulg). Derfor er det også skikk i hele Ordenen av alle brødrene, idet de minnes og ærer den hellige Dominikus’ eksempel mottar stokkeslag på bar rygg alle hverdager etter kompletorium, mens de fremsier «Se i nåde til meg, Gud» (Salme 51); eller «Fra det dype» (Salme 130), enten for sine egne synder, eller for syndene til de mennesker hvis almisser de lever av. Så burde da ingen, uansett hvor uskyldig han er, unndra seg å følge dette eksempel.
Kommentar: Disiplin og solidaritet
Dominikus’ tredje måte å be på er kanskje den som får oss til å reagere sterkest. Med rette vil mange spørre: Vil Gud at vi skal straffe oss selv, påføre oss selv fysisk smerte? Er dette en bønn Gud ønsker å ta imot?
For å forstå, er det viktig å huske at Dominikus, som alle andre, var et barn av sin tid, og tok i bruk midler og uttrykksmåter som var kjente og allment brukte. Dette kan være en invitasjon til å våge å akseptere at vi også er barn av vår tid, og forsøke å se hvordan dens uttrykksformer kan brukes i bønn. Samtidig kan det minne oss om at vi bør se på vår samtid og det som er akseptert som vanlig praksis med en sunn skepsis og forsøke å skille ut ting som kanskje har vært meningsfulle en gang, men som ikke lenger er det, eller som kan bli direkte destruktive. Med dette i bakhodet, kan vi, selv om vi ikke ønsker å etterligne Dominikus’ konkrete handling her, dog hente ut innsikter som kan være verdifulle også for oss i dag. Read more
mar 6
Tredje søndag i fasten
Be vesper med oss på denne lenken:
Innledende impuls og første vesper tredje søndag i fasten
Les teksten til impulsen på denne lenken: Skrøpelighet
