Skip to content

Tidebønnene

 

 

Takk at din kirke aldri sover!
Mens jorden ruller uten stans,

ditt folk i vekselsang deg lover
for nattens ro og dagens glans.
(J. Ellerton, overs. J. Smemo)

 

 

 

 

 

 

 


Vær trofaste i bønnen til de foreskrevne tider. […] Når dere så priser og lovsynger Gud, la hjertet leve med i hva leppene fremfører. (Augustins Regel)

Liturgien, tidebønnene og messen – sentrum og høydepunkt – , strukturerer hele vår dagsrytme. Den er en privilegert måte å fordype seg i frelsens mysterium på og å la seg gjennomtrenge av det, slik at det kan bære frukt i våre liv. På bestemte tidspunkt dagen igjennom kalles vi sammen i kapellet for å minnes om at tiden – som det er slik rift om i våre dager – først og fremst er en gave som kommer til oss fra Gud. Tidebønnene helliggjør alle dagens tider, og når vi går til ro for natten, tar noen andre, i en annen del av verden, over der vi slapp. Slik ber Kristi Kirke uopphørlig.

Bibelens salmer danner grunnstammen i tidebønnene. Vi ber med de ord Gud gir oss, de ord Jesus selv ba med. Vi gir stemme til hans bønn til Faderen, og til hele skaperverkets lovprisning.

 

Alle våre tidebønner er åpne, og alle er velkomne til å komme og be sammen med oss.

Lørdag og søndag Mandag Tirsdag – fredag
Kl. 06.45: Matutin Kl. 06.45: Matutin
Kl. 07.30: Laudes Kl. 08.30: Laudes med invitatorium Kl. 07.30: Laudes
Kl. 10.00: Messe Kl. 12.50: Rosenkrans
Kl. 13.15: Middagsbønn Kl. 13.15: Middagsbønn
Kl. 18.00: Rosenkrans Kl. 18.00: Messe Kl. 18.00: Messe
Kl. 18.20: Vesper Kl. 18.40: Vesper Kl. 18.40: Vesper
Kl. 20.10: Kompletorium Kl. 20.10: Kompletorium

For eventuelle endringer, se aktuelle messetider.


Lovprisning

VisitatioI Katarina av Sienas Dialogen leser vi at å lovprise Guds barmhjertighet utvider hjertet (Dialogen 31).

Hver dag synger vi med Marias lovsang:

Min sjel opphøyer Herren;
min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
Han som har sett til sin ringe tjenerinne, for se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg,
han den mektige. Hellig er hans navn!
Hans miskunn varer fra slekt til slekt mot dem som frykter ham.

(Luk. 1,46 – 50)

Lovprisning er i seg selv forkynnelse: Laudare – benedicere – praedicare!

(lovprise – velsigne – forkynne)