Skip to content

Posts from the ‘Liturgi/bønn’ Category

Jesu Hjerte

«Jeg bønnfaller dere ved Guds miskunn». Det er Paulus som ber oss, eller snarere: Gjennom Paulus er det Gud som ber oss, fordi Gud vil elskes heller enn fryktes. Gud ber oss fordi han heller vil være Far enn Herre. Gud bønnfaller oss ved sin miskunn heller enn å stille strenge krav.

Hør hva Herren ber oss om: «Se på meg. Er ikke mitt legeme deres legeme, mine lemmer deres demmer, mine innvoller deres innvoller, mine ben deres ben, mitt blod deres blod? Om det er så at dere frykter Gud, da kan dere jo elske det som er deres? Om det er så at dere flykter fra Gud, kan dere ikke vende tilbake til deres far? Men kanskje dere føler dere beskjemmet på grunn av min store lidelse, som dere var skyld i? Vær ikke redde! Korset har ingen brodd for meg, men for døden. Naglene påfører meg ikke smerte, men gjør at jeg elsker dere inderligere. Sårene får meg ikke til å skrike av smerte, men fører dere dypere inn i mitt hjerte.»

(Fra en preken av den hellige Peter Krysologos)

St. Dominikus’ sjette måte å be på

Den hellige far Dominikus ble også noen ganger sett i bønn med armer og hender utstrakt, spent ut med stor kraft, i korsform, mens han sto oppreist så rett han kunne. Det var på denne måten han ba da Gud på hans forbønn oppvekket fra de døde en gutt ved navn Napoleon i Sankt Sixtus i Roma, i sakristiet, og i kirken under feiringen av messen, da han ble løftet opp fra jorden, slik den fromme og hellige søster Cecilia forteller. Hun var tilstede og så det da det skjedde, sammen med en stor mengde. Han var som Elia da han oppvekket enkens sønn: han la seg over ham og strakte seg ut (1 Kong 17,21).

På samme måte ba han da han utenfor Toulouse reddet de engelske pilgrimmene fra å drukne i elven. Det var slik vår Herre ba da han hang på korset, nemlig med hender og armer utstrakt, «med høye rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin fromhets skyld» (Heb 5,7). Read more

St. Dominikus’ femte måte å be på

Når han var i et kloster, stilte den hellige far Dominikus seg noen ganger foran alteret, oppreist på føttene, helt rett i kroppen, uten å støtte seg eller lene seg mot noe, og holdt iblant hendene foran brystet som om han holdt en åpen bok. Og han ble stående slik, som om han leste foran Gud, med stor ærbødighet og fromhet. Og det så ut som om han i sin bønn mediterte over Guds ord, og likesom resiterte dem for seg selv om og om igjen med dyp glede. Slik gjorde han til sin egen Herrens vane, slik vi leser hos Lukas, nemlig at Jesus på sabbaten «gikk inn i synagogen, slik han pleide» og «reiste seg for å lese» (Luk 4,16). Og i salmen heter det: «Da reiste Pinhas seg og ba, og pesten stanset» (Salme 106,30 overs. fra Vulg).

Snart samlet han hendene og foldet dem, og presset dem hardt mot hverandre foran ansiktet i øyenhøyde, og samlet seg i seg selv. Andre ganger hevet han hendene opp i skulderhøyde, slik presten gjør under messen, som om han ville høre bedre og få med seg noe som ble sagt av en annen. Hadde du sett ham slik der han sto og ba så inderlig, ville ha du trodd at det var en profet som snart talte med en engel eller med Gud, snart lyttet til dem, snart i stillhet grunnet over det som var blitt åpenbart ham. Read more

Annen pinsevesper

Be pinsedagens vesper med oss her.

Første pinsevesper

Velsignet pinsehelg!

Be vesper med oss på denne lenken.

Vi ber i denne tiden også spesielt for ofrene for konflikten i Midtøsten, og om fred i Det hellige land.

Følg oss

Get the latest posts delivered to your mailbox: