Herrens bebudelse

Høytidelig kapittel Herrens bebudelse 2025: O spem miram

En unnfangelse, et gryende liv, er et løfte, en bebudelse om et håp.

To dominikanske helgener påkalles spesielt for forbønn for livet i sin spede begynnelse: den salige Agnes av Langeac og den hellige Dominikus selv. I Polen finnes en tradisjon hvor gravide knytter et bånd rundt magen hvor det står skrevet: O spem miram – begynnelsen på antifonen til St. Dominikus: Et herlig håp. Read more

2025: Håpets år

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig.
Men det var ikke bare for hans skyld dette ble skrevet om ham. Det gjelder oss også. Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

(Rom 4,18–25)