Markus og oppstandelsen

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er reist opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. (Mark 16,1–8)

«De sa ikke et ord til noen, for de var redde.» Read more

Markuspasjonen

Slik Lukas og Matteus har fått prege våre forestillinger om julen, har Johannes fått førsteplassen når det gjelder våre bilder av påsken. Dette gjelder fremfor alt for katolikker av romersk ritus, ettersom det er Johannes’ versjon av det siste måltid som leses i kveldsmessen skjærtorsdag, det er Johannes’ pasjonsberetning som høytidelig fremføres under liturgien langfredag, og det er Johannes’ fortelling fra påskemorgen som proklameres i påskedagens høymesse. Noen av katolsk fromhetslivs kjæreste bilder kommer herfra. Det er Johannes–og han alene–som plasserer Maria og den elskede disippel under korset slik at Jesus kan gi disippelen Maria til mor. Det er Johannes–og bare han–som forteller om soldaten som gjennomborer Jesu side slik at blod og vann renner ut. Read more