Forfatter: lunden

Vi har allerede sett hvordan Johannes i sin intro til fortellingen om Jesus alluderer til Guds-åpenbaringen på Sinai og hvordan Moses fikk se Herrens herlighet. Dette er dog ikke den eneste referansen til Det gamle testamente i Johannesprologen.

«Glory is a familiar concept from the Old Testament which refers to the splendor or majesty or overwhelming weightiness of the divine presence. It is in order to note that doxa, or radiance, is regularly associated with Wisdom as well (see Wisd. Sol. 6:12; 7:10; 7:26; 9:10).» (B. Witherington, John’s Wisdom, s. 55).

De helt første versene av prologen sender oss tilbake til begynnelsen, da Gud i sin første skaperakt kalte lyset frem, skilte det fra mørket og ga dem sine respektive navn: dag og natt (1 Mos 1,1–5). Guds herlighet åpenbares i skaperverket. Fortsett å lese «Og vi så hans herlighet»

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,14)

Det er vanskelig ikke å høre et ekko av 2 Mosebok her, fra kapittel 33 og 34 hvor Moses ber om å få se Guds herlighet (i vers 17 nevnes da også Loven og Moses uttrykkelig). Rett før har det vært snakk om hvordan Gud talte med Moses i telthelligdommen israelittene bar med seg i ørkenen (33,7–11), hvilket sannsynligvis alluderes til i ordet eskenosen, som oversettes med «tok bolig». Bokstavelig talt betyr det «slo opp sin bolig/sitt telt». Vi leser: Fortsett å lese «Full av nåde og sannhet»