Kristi Legemsfest

Guds enbårne Sønn tok vår menneskenatur opp i seg for å gi oss del i sin guddom. Han ble menneske for å gjøre mennesker til guder. Det som han tok opp i seg fra oss, ofret han nemlig for å frelse oss. Han bar jo frem sitt legeme som offer til Gud Fader på korsets alter for å forsone oss med ham. Sitt blod lot han flyte både for å kjøpe oss fri og for å vaske oss rene, slik at vi både kunne bli satt fri fra vårt sørgelige slaveri og renses for alle våre synder. For at vi skulle ha hos oss et stadig minne om så stor en velgjerning, etterlot han de troende sitt legeme som føde og sitt blod som drikke, til å inntas under brødets og vinens skikkelse.

Hvilket kostelig, hvilket vidunderlig måltid dette er, frelsesbringende og fylt av sødme! Kan det tenkes noe som er mer dyrebart enn dette måltid? Her er det ikke kjøtt av kalver og bukker som settes frem for oss, slik som før under loven, men Kristus, sann Gud. Finnes det noe vidunderligere enn dette sakrament?

Intet annet sakrament er mer frelsesbringende enn dette. Her vaskes syndene bort, dydene styrkes og sinnet mettes med en overflod av alle slags åndelige nådegaver. Det bæres frem i Kirken både for levende og døde, slik at det som ble innstiftet til alles frelse, kan tjene til alles beste.

Ingen er i stand til å finne uttrykk for hvor fullt av sødme dette sakrament er, for her får vi smake den åndelige sødme der hvor den har sitt utspring; her feires minnet om den høyeste kjærlighet, den som Kristus la for dagen da han led. Derfor var det at han ved den siste nattverd, etter å ha feiret påskemåltidet sammen med sine disipler, da han skulle dra fra denne verden til sin Far, innstiftet dette sakrament for at hans uendelige kjærlighet skulle rotfestes i de troendes hjerter. Det er et evig minne om hans lidelse, oppfyller forvarslene i gammel tid, er det største av alle hans underverk og til enestående trøst for dem som sørger over hans fravær.

(Fra Thomas Aquinas’ bok om Kristi legemsfest)