Markuspasjonen

Slik Lukas og Matteus har fått prege våre forestillinger om julen, har Johannes fått førsteplassen når det gjelder våre bilder av påsken. Dette gjelder fremfor alt for katolikker av romersk ritus, ettersom det er Johannes’ versjon av det siste måltid som leses i kveldsmessen skjærtorsdag, det er Johannes’ pasjonsberetning som høytidelig fremføres under liturgien langfredag, og det er Johannes’ fortelling fra påskemorgen som proklameres i påskedagens høymesse. Noen av katolsk fromhetslivs kjæreste bilder kommer herfra. Det er Johannes–og han alene–som plasserer Maria og den elskede disippel under korset slik at Jesus kan gi disippelen Maria til mor. Det er Johannes–og bare han–som forteller om soldaten som gjennomborer Jesu side slik at blod og vann renner ut. Read more

Vendepunkt: Markus og pasjonstiden

Når fastetiden er litt over halvveis, kommer et vendepunkt hvor vi begynner å rette oppmerksomheten mindre mot vår egen innsats, åndelige kamp og praksis for å la Guds rike vinne frem, og mer mot Jesus, hans verk, hans lidelse og død.

På samme måte kommer et vendepunkt midt i Markusevangeliet, som et slags hengsel mellom den første og den andre halvdelen av teksten. Spørsmålet om Jesu identitet, som har ligget i luften siden kapittel 1, får nå sitt svar:

Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» Men han forbød dem strengt å snakke om ham til noen. (Mark 8,27–30)

Read more