Kontemplative dominikanerinner i Oslo
18. – 25. januar markeres bønneuken for kristen enhet over hele verden. I år er materialet forberedt av Middle East Council of Churches, og årets tema er hentet fra Matteus 2: «Vi har sett stjernen hans gå opp i øst, og vi er kommet for å hylle ham.»
Les mer om dette hos Norges Kristne Råd: Bønneuken 2022. Fortsett å lese «Strømmet økumenisk gudstjeneste søndag 23. januar kl. 19.00»
And even if you leave me, I’ll be richer when you go. I’m richer with the lovin’ gift you gave me… skriver Kris Kristoffersen i sangen «The Loving Gift», udødeliggjort av Johnny og June Carter Cash.
Ethvert sant møte mellom mennesker er en utveksling av gaver – de gavene vi bærer i oss. Each giving to the other love an’ givin’ it away, som Kristoffersen uttrykker det, og lar Johnny og June ramse opp annenhver gang: Fortsett å lese «En betraktning for Epifani: The Loving Gift»
Fra salmeboken: Det hev ei rose sprunge
For «vi er Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er». Hvilke er så disse skatter av visdom og kunnskap, hvilke er disse guddommelige rikdommer? Alt vi vet, er at det er nok for oss.
Ennå kan vi ikke skue ham som ble født før morgenstjernen. La oss i stedet oppsøke ham som i sene nattetimer ble født av Jomfruen. Ennå forstår vi ikke at hans navn er til før solen. La oss i stedet erkjenne det telt han har oppslått i solen.
Ennå skuer vi ikke den enbårne Sønn som alltid er hos sin Far; la oss i stedet minnes brudgommen som går ut av sitt kammer. Ennå er vi ikke skikket til Faderens gjestebud; la oss i stedet lære våre Herres Jesu Kristi krybbe å kjenne.
(Fra en preken av den hellige Augustin)
Fra salmeboken: Mitt hjerte alltid vanker
Da han ville, på den måte han ville, åpenbarte han Ordet på den tid han selv på forhånd hadde fastsatt, det Ord som han hadde skapt alt ved. Dette Ordet hadde han inne i seg selv, det var usynlig for den skapte verden, og så gjør han det synlig.
Han uttaler det først med sin røst, føder det som lys av lys og sender deretter ut Herren, sin egen tanke, til skapningen. Det som først bare var synlig for ham selv og usynlig for den skapte verden, gjør han synlig slik at verden ved å se det som kommer til syne, kan blir frelst. Denne tanken som gikk ut til verden, viste seg som Guds tjener. Alt er blitt til ved ham, han er den eneste som er blitt til av Faderen.
(Fra traktaten mot Noetus’ heresi, av den hellige Hippolyt)
