Advent med Markus (2)

Les første del av artikkelen her.

Skjult vekst

Når Jesus begynner sin forkynnelse, er det ikke seg selv og sitt eget komme han forkynner. Han forkynner at tiden er inne og at Guds rike er kommet nær. Lignelsene han forteller i sin undervisning (færre gjengis hos Markus enn hos Matteus og Lukas) handler i stor grad i Guds rike. En av dem, lignelsen om såmannen i kapittel 4, angis som en nøkkel til å forstå alle de andre (Mark 4,13). Såmannen gikk ut (exêlthen) for å så. Og det han sår, forklarer Jesus (4,15), er Ordet. Jesus selv sier, litt tidligere (1,38), at han er gått ut (exêlthon) for å forkynne. Det han forkynner, som allerede nevnt, er Guds rike. Read more

Halm og stillhet

After Mass that morning, 6 December 1273, Thomas, we are told, «hung up his instruments of writing.» He never completed the Summa. Asked by his bewildered assistant, Brother Reginald, «Father, are you going to give up this great work?», Thomas replied: «I can’t go on … Everything seems as so much straw in comparison with what I have seen and what has been revealed to me.»

St. Thomas – the «bonus theologus» – leaves us with a final, unexpected word. And the word is silence.

(Paul Murray OP: Aquinas at Prayer, p. 28)

Advent med Markus (1)

Med advent begynner vi et nytt liturgisk år, og går inn i en forberedelsestid som varer frem til julefeiringen. Bibelens tekster, spesielt de som leses på søndagene, gis oss som åndelig næring og rettledning.

Selv om det katolske liturgiske år B er Markus’ år, er det kun to av de fire adventssøndagene at evangelieteksten er hentet derfra. Tredje søndag i advent låner vi fra Johannes, fjerde søndag gis ordet til Lukas. I det anglikanske lektionariet er det likedan, og Den norske kirkes tekstrekker bruker ikke Markus i det hele tatt på søndager i advent. Har Markus så lite å si oss i denne tiden?

Det er klart, Markus er kortere enn de andre evangeliene. Det har ingen barndomsberetninger, forteller ingenting direkte om Jesu opphav, lite om hans familie, og siterer heller ikke Det gamle testamente eksplisitt like ofte som for eksempel Matteus. Markusevangeliet kommuniserer på en annen måte. Det inviterer til oppmerksomhet i lesingen, engasjerer evnen til å legge merke til detaljer og, med en viss kreativitet, å trekke linjer mellom dem. Hvordan kan Markus, med sin særegne stil, fordype vår forståelse av adventstiden og ledsage vår vandring gjennom den?

Read more

I følge med Markus

I det liturgiske år B er det fra Markus vi henter evangelietekstene for søndager og festdager, supplert med tekster fra Johannes. Grunnen til at Johannes må trå til, er at Markus er det korteste av alle de fire evangeliene, betraktelig kortere enn både Matteus og Lukas.

Lenge ble Markus ansett som en forkortet og gjerne litt dårligere versjon av Matteus, og det er sant at de to har mye til felles. I nyere tid er det imidlertid blitt mer utbredt å anta at dette er fordi Matteus brukte Markus som en av sine kilder, heller enn at Markus kortet ned Matteus. Markus antas også å være det tidligste av de fire.

Selv om Markus-forskningen har hatt en oppsving i bibelfagmiljøer, er dette evangeliet kanskje det minst kjente av alle. Mange av de mest elskede fortellingene og Jesus-ordene vi kjenner fra Matteus og Lukas mangler. Markus har gir oss hverken saligprisningene, Fadervår eller lignelser som den bortkomne sønn, den barmhjertige samaritan eller sauen som ble funnet igjen. Tegn og taler fra Johannes, slik som vin-underet i Kana og oppvekkelsen av Lasarus, undervisningen om brødet fra himmelen, vintreet og grenene eller å bli født på ny av vann og Ånd forekommer heller ikke.

Hva er så Markus’ særpreg? Read more