Kategori: Liturgi/bønn

I det liturgiske år B er det fra Markus vi henter evangelietekstene for søndager og festdager, supplert med tekster fra Johannes. Grunnen til at Johannes må trå til, er at Markus er det korteste av alle de fire evangeliene, betraktelig kortere enn både Matteus og Lukas.

Lenge ble Markus ansett som en forkortet og gjerne litt dårligere versjon av Matteus, og det er sant at de to har mye til felles. I nyere tid er det imidlertid blitt mer utbredt å anta at dette er fordi Matteus brukte Markus som en av sine kilder, heller enn at Markus kortet ned Matteus. Markus antas også å være det tidligste av de fire.

Selv om Markus-forskningen har hatt en oppsving i bibelfagmiljøer, er dette evangeliet kanskje det minst kjente av alle. Mange av de mest elskede fortellingene og Jesus-ordene vi kjenner fra Matteus og Lukas mangler. Markus har gir oss hverken saligprisningene, Fadervår eller lignelser som den bortkomne sønn, den barmhjertige samaritan eller sauen som ble funnet igjen. Tegn og taler fra Johannes, slik som vin-underet i Kana og oppvekkelsen av Lasarus, undervisningen om brødet fra himmelen, vintreet og grenene eller å bli født på ny av vann og Ånd forekommer heller ikke.

Hva er så Markus’ særpreg? Fortsett å lese «I følge med Markus»

November er en tid hvor mange spontant vender seg litt innover, en tid som kan brukes til bønn, til refleksjon, til å fordype sitt indre liv, til tilbedelse.

Kanskje du søker et sted å be, eller ønsker å komme til messe eller tidebønn? Fortsett å lese «En tid for bønn…»

I november minnes vi alle dem som har gått forut for oss, de kjente og åpenbart hellige og de som kanskje fremsto for oss som litt mindre hellige mens de levde. Det kan inspirere også oss til å bli mer bevisste vårt eget kall til hellighet.

Hvordan kan vi vokse i hellighet? Fortsett å lese «Å lære å spille himmelsk musikk»