Pinseaften
Den jødiske Shavuot, ukefesten, som feires 50 dager etter Pesach, påsken, er rammen Lukas gir oss for den første kristne pinsen. Shavuot kombinerer feiringen av den første kornhøsten og feiringen av at Israel mottok Torahen på Sinai. Det er altså en feiring av Guds gode gaver i naturen og i religionen, det som gir næring fysisk og åndelig.
Den kristne pinsen får ny dybde mot denne bakgrunnen. Det vi feirer er også Guds gode gaver. Vi feirer de første fruktene av Jesu oppstandelse: innlemmelsen av hedningene i Guds folk, og vi feirer at Kirken mottok Den Hellige ånd.
Det var da israelittene tok imot Loven og sluttet en pakt med Herren at de virkelig ble et folk. Det er når de som fellesskap forplikter seg på å leve etter Guds Torah, Guds undervisning eller lære, at de også knyttes sammen i enhet.
Denne gaven betegnes med mange ord, se bare på Salme 119: Guds lov, lovbud, forskrifter, dommer, budord, ord… Ordet—Logos—og Visdommen—Sophia—blir også etter hvert sett som uttrykk for Torah. Og dette gir oss kristne et viktig perspektiv, som Johannes har benyttet seg av i prologen til sitt evangelium. Read more
