Og Ordet ble kjød. Ordet ble menneske. Ordet ble kjøtt, menneske av kjøtt og blod. Det lyder igjen og igjen, som et refreng gjennom hele julefeiringen. Vi hører det, vi leser det, vi synger det, vi ser det konkretisert i julekrybber og julespill. Men fatter vi det? Forstår vi egentlig hva det betyr, hva det handler om? Forhåpentligvis er svaret nei, for et ubetinget ja ville tyde på en total mangel både på innsikt og selvinnsikt. Hva kan visdomslitteraturen bidra med når vi nærmer oss dette store mysteriet? Fortsett å lese «Og Ordet ble kjød»
Forfatter: lunden
O Sapientia
O Sapientia! Slik går vi inn i den siste uken før jul: med en påkallelse av den guddommelige Visdom.
Hva er egentlig visdom? Det latinske ordet henger sammen med verbet for å smake, sapere. Det dreier seg altså om en erfaringsbasert kunnskap, noe som nærer livet (jfr. L. Gioia, The Wisdom of Saint Benedict, s. 181–182). Det dreier seg om å lære å leve, å få overlevert en måte å oppføre seg på, å bli formet, dannet. «Kom, lær oss å leve klokt og rett» ber antifonen. En slik art de vivre vil nødvendigvis være basert på en viss forståelse av verden og av mennesket. Visjonen, det indre bildet av kunstverket man ønsker å skape, styrer de valg man gjør i den kreative prosessen. Fortsett å lese «O Sapientia»
Messetider for julen
I følge med Matteus
Den katolske Kirkes liturgi fordeler evangelietekstene for søndager og høytider i en syklus på tre år (A, B og C,) hvor hvert år er viet ett av de synoptiske evangeliene. År A leser vi Matteus, år B, Markus (litt supplert av Johannes ettersom Markus er kortere enn de to andre), og år C Lukas. Det liturgiske året vi går inn i med første søndag i advent 2022, er år A, som vi skal gjennomleve og «gjennomlese» i følge med Matteus.
Selv om de grunnleggende forteller den samme historien, har hver evangelist sitt særpreg og sin spesielle måte å fortelle den på.
Å ha litt bakgrunnskunnskap, kan åpne nye perspektiver for oss og hjelpe oss å oppdage ting i tekstene som tidligere unnslapp vår oppmerksomhet. Dette kan igjen gi nye innsikter for vårt eget liv og vår tro.
La oss derfor se litt nærmere på Matteus-evangeliet. Fortsett å lese «I følge med Matteus»
Ecce Rex
Det er et alvor og en tyngde over de siste ukene av kirkeåret. Som om høstmørke, novembertåke og nyhetsbildet ikke er nok, får vi servert bibeltekster om endetid og dommedag, om kamp og katastrofer, om regnskap og oppgjør. Blir det for tungt?
Det er viktig å være på vakt for å unngå unødvendige byrder. Samtidig inneholder alvoret et veldig håpefullt aspekt. Livet er ikke meningsløst. Vi har et mål, vi har en retning. Vi trenger ikke være ofre for den «tilværelsens uutholdelige letthet» som ofte fører nettopp tungsinn med seg.
Fortsett å lese «Ecce Rex»