Skip to content

Archive for

des 7

Marias uplettede unnfangelse: et kall

I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være hans barn
ved Jesus Kristus,
til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.

(Ef. 1,4-6)

Alle, hvert enkelt menneske, har et kall. Før verdens grunnvoll ble lagt, før vi ble til, utvalgte Gud oss og skapte oss med en helt spesiell, unik oppgave i tankene. Alle har sin personlige plass å fylle i Guds plan for verden, sin egen stemme i den store lovprisnings-symfonien. Ingen er overflødig. Ingen kan byttes ut med en annen. Read more

des 6

Halm og stillhet

After Mass that morning, 6 December 1273, Thomas, we are told, «hung up his instruments of writing.» He never completed the Summa. Asked by his bewildered assistant, Brother Reginald, «Father, are you going to give up this great work?», Thomas replied: «I can’t go on … Everything seems as so much straw in comparison with what I have seen and what has been revealed to me.»

St. Thomas – the «bonus theologus» – leaves us with a final, unexpected word. And the word is silence.

(Paul Murray OP: Aquinas at Prayer, p. 28)

des 2

Advent med Markus (1)

Med advent begynner vi et nytt liturgisk år, og går inn i en forberedelsestid som varer frem til julefeiringen. Bibelens tekster, spesielt de som leses på søndagene, gis oss som åndelig næring og rettledning.

Selv om det katolske liturgiske år B er Markus’ år, er det kun to av de fire adventssøndagene at evangelieteksten er hentet derfra. Tredje søndag i advent låner vi fra Johannes, fjerde søndag gis ordet til Lukas. I det anglikanske lektionariet er det likedan, og Den norske kirkes tekstrekker bruker ikke Markus i det hele tatt på søndager i advent. Har Markus så lite å si oss i denne tiden?

Det er klart, Markus er kortere enn de andre evangeliene. Det har ingen barndomsberetninger, forteller ingenting direkte om Jesu opphav, lite om hans familie, og siterer heller ikke Det gamle testamente eksplisitt like ofte som for eksempel Matteus. Markusevangeliet kommuniserer på en annen måte. Det inviterer til oppmerksomhet i lesingen, engasjerer evnen til å legge merke til detaljer og, med en viss kreativitet, å trekke linjer mellom dem. Hvordan kan Markus, med sin særegne stil, fordype vår forståelse av adventstiden og ledsage vår vandring gjennom den?

Read more

Newer Entries »