Det er et alvor og en tyngde over de siste ukene av kirkeåret. Som om høstmørke, novembertåke og nyhetsbildet ikke er nok, får vi servert bibeltekster om endetid og dommedag, om kamp og katastrofer, om regnskap og oppgjør. Blir det for tungt?
Det er viktig å være på vakt for å unngå unødvendige byrder. Samtidig inneholder alvoret et veldig håpefullt aspekt. Livet er ikke meningsløst. Vi har et mål, vi har en retning. Vi trenger ikke være ofre for den «tilværelsens uutholdelige letthet» som ofte fører nettopp tungsinn med seg.
Fortsett å lese «Ecce Rex»
