Femte søndag i fasten

Be søndagens første vesper sammen med oss på St. Rita radio:

Impuls og første vesper

Teksten til impulsen kan leses her: Femte søndag i fasten: Etterfølgelse og overgivelse

Gå til Josef!

Ite ad Joseph! Gå til Josef!

Det er en kjent oppfordring for mange og har vært det i generasjoner. Josef påkalles som hjelp i materielle saker, det være seg pengeproblemer, salg og kjøp av hus og eiendom eller praktiske utfordringer. Vel og bra.

De mer opplyste vil også være klar over at parolen er hentet fra Første Mosebok, hvor farao sender egypterne som er rammet av hungersnød til Josef, sønn av Jakob/Israel, som han har satt til å lede hele kornforvaltningen i riket. Men hvor mange tenker over fortsettelsen, de av faraos ord som er blitt utelatt? «Da hele Egypt led av sult, ropte folket til farao etter brød. Han sa til dem: ‘Gå til Josef og gjør det han sier dere!’» (Gen 41,55). Gjør det han sier dere… Fortsett å lese «Gå til Josef!»

Fjerde søndag i fasten

Be vesper med oss via St. Rita radio på denne lenken:

Innledende impuls og første vesper til fjerde søndag i fasten

Les teksten til impulsen her: Cor unum in Deum: Vidunderlig

Digital fastesamling: Sr. Anne-Lise om den samaritanske kvinnen

St. Dominikus’ tredje måte å be på

I forlengelsen av det foregående, og av samme grunn, reiste han seg så og pisket seg selv med en lenke av jern idet han sa: «Din tukt retter meg like til enden» (Salme 18,36 overs. fra Vulg). Derfor er det også skikk i hele Ordenen av alle brødrene, idet de minnes og ærer den hellige Dominikus’ eksempel mottar stokkeslag på bar rygg alle hverdager etter kompletorium, mens de fremsier «Se i nåde til meg, Gud» (Salme 51); eller «Fra det dype» (Salme 130), enten for sine egne synder, eller for syndene til de mennesker hvis almisser de lever av. Så burde da ingen, uansett hvor uskyldig han er, unndra seg å følge dette eksempel.


Kommentar: Disiplin og solidaritet

Dominikus’ tredje måte å be på er kanskje den som får oss til å reagere sterkest. Med rette vil mange spørre: Vil Gud at vi skal straffe oss selv, påføre oss selv fysisk smerte? Er dette en bønn Gud ønsker å ta imot?

For å forstå, er det viktig å huske at Dominikus, som alle andre, var et barn av sin tid, og tok i bruk midler og uttrykksmåter som var kjente og allment brukte. Dette kan være en invitasjon til å våge å akseptere at vi også er barn av vår tid, og forsøke å se hvordan dens uttrykksformer kan brukes i bønn. Samtidig kan det minne oss om at vi bør se på vår samtid og det som er akseptert som vanlig praksis med en sunn skepsis og forsøke å skille ut ting som kanskje har vært meningsfulle en gang, men som ikke lenger er det, eller som kan bli direkte destruktive. Med dette i bakhodet, kan vi, selv om vi ikke ønsker å etterligne Dominikus’ konkrete handling her, dog hente ut innsikter som kan være verdifulle også for oss i dag. Fortsett å lese «St. Dominikus’ tredje måte å be på»