Skip to content

Posts from the ‘Liturgi/bønn’ Category

Treenighetssøndag

Oh Trinity, eternal, one God!
You Godhead,
One being and three persons,
Are one vine with three branches –
If I may be permitted to make such a comparison.
You made us in your image and likeness so that,
with our three powers in one soul,
we might image your trinity
and your unity.
And as we image,
so we find union.
Through our memory
we may image and be united with the Father,
to whom is attributed power.
Through our understanding
we may image and be united with the Son,
whom is attributed wisdom.
Through our will
we may image and be united with the Holy Spirit,
to whom is attributed mercy,
and who is the love
of the Father and the Son. 

(Fra Katarina av Siena, bønn nr 4)

 

O Triune Deity
as we offer you our worship,
visit us, we pray, and towards
the goal of our desire,
guide us along your paths:
lead us to the radiance
in which you dwell. 

(Fra Thomas Aquinas, Sacra Solemniis)

Pinseaften

Den jødiske Shavuot, ukefesten, som feires 50 dager etter Pesach, påsken, er rammen Lukas gir oss for den første kristne pinsen. Shavuot kombinerer feiringen av den første kornhøsten og feiringen av at Israel mottok Torahen på Sinai. Det er altså en feiring av Guds gode gaver i naturen og i religionen, det som gir næring fysisk og åndelig.

Den kristne pinsen får ny dybde mot denne bakgrunnen. Det vi feirer er også Guds gode gaver. Vi feirer de første fruktene av Jesu oppstandelse: innlemmelsen av hedningene i Guds folk, og vi feirer at Kirken mottok Den Hellige ånd.

Det var da israelittene tok imot Loven og sluttet en pakt med Herren at de virkelig ble et folk. Det er når de som fellesskap forplikter seg på å leve etter Guds Torah, Guds undervisning eller lære, at de også knyttes sammen i enhet.

Denne gaven betegnes med mange ord, se bare på Salme 119: Guds lov, lovbud, forskrifter, dommer, budord, ord… Ordet—Logos—og Visdommen—Sophia—blir også etter hvert sett som uttrykk for Torah. Og dette gir oss kristne et viktig perspektiv, som Johannes har benyttet seg av i prologen til sitt evangelium. Read more

Endring i messetiden!

Torsdag 29. mai 2025, Kristi Himmelfart, er høymessen på Lunden kl. 10.00.

Ingen messe kl. 18.00

2025: Håpets år

O spem miram quam dedisti mortis hora te flentibus,
dum post mortem promisisti te profuturum fratribus:
Imple Pater quod dixisti, nos tuis iuvans precibus.
Qui tot signis claruisti in aegrorum corporibus,
nobis opem ferens Christi, aegris medere moribus.
Imple Pater quod dixisti, nos tuis iuvans precibus.

Et herlig håp gav du dem som gråt over din død,
da du lovet etter døden å bistå dine brødre.
Oppfyll da, fader, ditt løfte og stå oss bi med dine bønner.
Mange syke har du brakt legedom, store under har du gjort.
Bring også legedom til sjel og sinn som Kristi sendebud til oss.
Oppfyll da, fader, ditt løfte og stå oss bi med dine bønner.

 

Den gode hyrde

De første åtte dagene av påsketiden, påskeoktaven, fra første påskedag til hvitesøndag, er i liturgien helt fokusert på Jesu oppstandelse. Vi leser og synger om selve hendelsen, den tomme graven, møtene med den oppstandne.

De påfølgende to ukene utvides perspektivet. Hva betyr dette for oss? Hva betyr det i den store sammenhengen? Hvordan fortsetter det? Evangelietekstene i messen på hverdager er som en mystagogisk katekese, undervisning av de nydøpte, om innvielsen i det kristne livs mysterium via sakramentene. Annen påskeuke leser vi fra Johannes kapittel 3 om dåpen, om å fødes på ny av vann og Ånd; tredje påskeuke fra kapittel 6 om eukaristien, om å leve av Jesu legeme og blod, gitt for oss.

Den fjerde uken vender vi oss mot et av de tidligste kristne symbolene, som Jesus og de tidlige disiplene kjente fra sin jødiske tradisjon: Den gode hyrde. Det er et rikt bilde som rommer flere aspekter. Read more