mar 24
Høytidelig kapittel Herrens bebudelse 2025: O spem miram
En unnfangelse, et gryende liv, er et løfte, en bebudelse om et håp.
To dominikanske helgener påkalles spesielt for forbønn for livet i sin spede begynnelse: den salige Agnes av Langeac og den hellige Dominikus selv. I Polen finnes en tradisjon hvor gravide knytter et bånd rundt magen hvor det står skrevet: O spem miram – begynnelsen på antifonen til St. Dominikus: Et herlig håp. Read more
mar 19
Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig.
Men det var ikke bare for hans skyld dette ble skrevet om ham. Det gjelder oss også. Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
(Rom 4,18–25)
mar 8
mar 5
I anledning askeonsdag deler vi pavens fastebudskap: Les på katolsk.no
Vi minner også om Caritas’ fasteaksjon.
Les mer: Oppfordring til de troende – Caritas – Fasteaksjon 2025
mar 2
Med askeonsdag innledes en ny liturgisk tid, som skal forberede oss til den største av alle høytider: påsken.
På norsk, som på svensk, dansk og tysk, er denne tidens navn hentet fra en av de tre tradisjonelle praksiser som karakteriserer den: faste, fastetid. De romanske språkene, som fransk, spansk og italiensk, støtter seg på latinen og bruker et navn som betegner varigheten: førti (dager)—quadragesima, som gir oss Carême, Cuaresma, Quaresima. Det engelske navnet Lent, derimot, kommer fra et gammelt angelsaksisk ord, lencten, som betyr «vår», altså årstiden fastetiden sammenfaller med (vanligvis) i vår del av verden.
Dette siste gir oss et viktig perspektiv. Det handler nemlig ikke bare, eller ikke først og fremst, om når denne tiden innfaller, men om dens hensikt. Det skal være en fornyelsens tid, en tid hvor vi, åndelig sett, våkner opp av vinterdvalen, gjør en skikkelig vårrengjøring, forbereder våre indre åkre, lar livskreftene spire og gro, åpner oss for det nye liv som skal springe ut i full blomst til påske. Vi vender oss mot lyset: dagene blir lengre, solen begynner å varme, fuglene synger; det som var kaldt og dødt skal nå forvandles.
Våren er vakker. Men den kan også være gjørmete, våt og uforutsigbar. Når snøen smelter kommer søppel og skitt som har ligget skjult frem i dagen. Idet man tror at nå er det over, faller snøen igjen. Man går ut første dag i joggesko og uten skjerf, og er potte forkjølet neste morgen.
Våren kan være en vanskelig prosess. Og likevel: er den ikke verdt det?
Linen Theme by The Theme Foundry
Copyright © 2025 Lunden Kloster. All rights reserved.