Skip to content

Archive for

Tapt og funnet

Lignelsen om den bortkomne/fortapte/hjemkomne sønn er så velkjent at det er vanskelig å si noe nytt om den.

Fordi fortellingen er såpass lang og detaljert, leses den vanligvis som en enkeltstående tekst, løsrevet fra konteksten den står i. De som er litt mer bevandret i Bibelen husker kanskje at den kommer i Lukas kapittel 15, som en del av en lengre sekvens med lignelser som Jesus forteller når «fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»», fordi «tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.» Flere er nok kjent med de to andre lignelsene: den om gjeteren som går ut og leter etter den ene sauen som er borte, og den om kvinnen som leter etter en mynt hun har mistet.

Men hvor ofte tenker vi på å lese den tredje lignelsen, den om mannen som hadde to sønner, i sammenheng med, i fortsettelsen og i lys av de to lignelsene som går forut for den? Hvor mange ser denne tredje som siste ledd i en trestegs progresjon? Hvilke innsikter kan det gi oss? Read more

Herrens bebudelse

Høytidelig kapittel Herrens bebudelse 2025: O spem miram

En unnfangelse, et gryende liv, er et løfte, en bebudelse om et håp.

To dominikanske helgener påkalles spesielt for forbønn for livet i sin spede begynnelse: den salige Agnes av Langeac og den hellige Dominikus selv. I Polen finnes en tradisjon hvor gravide knytter et bånd rundt magen hvor det står skrevet: O spem miram – begynnelsen på antifonen til St. Dominikus: Et herlig håp. Read more

Takk!

Priorinnen og hele kommuniteten takker så mye for alle hilsener, gode ønsker og forbønn i anledning priorinnevalget.

Vi ber også for dere.

2025: Håpets år

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig.
Men det var ikke bare for hans skyld dette ble skrevet om ham. Det gjelder oss også. Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

(Rom 4,18–25)

Habemus Priorissam!

Søstrene på Lunden har i dag valgt sr. Ingeborg-Marie av Den oppstandne Kristus som priorinne for de kommende tre år.

Vi takker for deres forbønn.