St. Dominikus’ fjerde måte å be på
Videre stilte den hellige Dominikus seg enten foran alteret eller i kapittelsalen, festet blikket fast på den korsfestede og betraktet ham med den største oppmerksomhet, og gjorde knefall igjen og igjen. Noen ganger knelte han og reiste seg igjen gang på gang helt fra etter kompletorium og frem til midnatt, slik som apostelen Jakob, eller som den spedalske i evangeliet som falt på kne og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren» (Mark 1,40) eller som Stefanus, som falt på kne og ropte med høy røst: «tilregn dem ikke denne synd» (Apg 7,60).
Dette vekket i vår hellige far Dominikus en stor tillit til Guds barmhjertighet for ham selv og for alle syndere og for beskyttelse av novisene som han sendte ut overalt for å forkynne for sjelene. Noen ganger kunne han ikke holde ordene inne i seg, men sa så høyt at brødrene hørte det: «Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg!» og så videre (Salme 28,1), eller han ba med andre lignende ord fra den hellige Skrift. Read more
