Sr. Marie-Thérèse av Jesusbarnet R.I.P.

Søstrene på Lunden meddeler at vår kjære søster Marie-Thérèse sovnet inn mandag 4. februar 2019, etter lengre tids sykeleie, 93 år gammel, 72 av dem med klosterløfter.

Sr. Marie-Thérèse av Jesusbarnet (Gisèle Gouaille) ble født 29. september 1925 i Melun, Frankrike. 20 år gammel trådte hun inn i dominikanerinnenes kloster i Lourdes. Hun reiste dit dagen etter frigjøringen 8. mai 1945, og trådte inn som postulant en uke senere, den 17. mai. Hun avla sine første klosterløfter på festen for Marias uplettede unnfangelse, 9. desember 1946 (høytiden ble flyttet til neste dag fordi 8. desember var en søndag det året), og sine høytidelige løfter 9. desember 1949.

Etter å ha arbeidet som kokke for de rundt 60 søstrene i Lourdes i flere år, kom hun til Norge rett før den kanoniske opprettelsen av Lunden kloster våren 1959, som den tolvte og siste av «grunnleggerne», og har således levd nesten nøyaktig 60 år i Norge.

I Oslo fortsatte sr. Marie-Thérèse å arbeide på kjøkkenet, men hun fikk også andre oppgaver i kommuniteten, slik som forsanger, sakristan og portnerske. Hun var ivrig til å lage rosenkranser, både de store som søstrene har i beltet, og små til salg i klosterbutikken. Mange er også de små som ved sitt inntog i denne verden har fått babysokker strikket av sr. Marie-Thérèse i gave.

Hun var en svært omgjengelig person, noe vi erfarte både blant søstre i felleslivet, og i forhold til andre mennesker. Hun bevarte også kontakten med sin familie i Frankrike, og hennes kjødelige søster, Charlotte, kom på besøk hvert år frem til hun selv ble for syk.

Helt fra før hun kom til Norge, bar sr. Marie-Thérèse et brennende engasjement for kristen enhet og økumenikk i sitt hjerte. Det var et anliggende som alltid var tilstede i hennes bønn, og som også kom til uttrykk i hennes relasjoner, gjennom kontakter og vennskap, helt til det siste.

Sr. Marie-Thérèse hadde hele sitt liv en dyp hengivenhet til Maria. Hennes yndlingsbilde av Jomfruen, viser Maria ved bebudelsen. Hun har Skriften, Det gamle og Det nye testamente, trykket mot hjertet (det Nye er fremdeles forseglet, fordi Maria bærer det i sitt skjød). For sr. Marie-Thérèse fikk dette en særlig betydning i den økumeniske kontekst hun befant seg, ettersom Bibelen har en så viktig plass hos protestantiske kristne. Rosenkransbønnen fulgte henne helt til det siste. Mange kjenner bildet vi ofte har brukt som illustrasjonsfoto i ulike sammenhenger, færre vet at det er sr. Marie-Thérèses hender som holder rosenkransen hun bar i beltet på ordensdrakten.

Lik Maria på bildet, holdt også sr. Marie-Thérèse Skriften nær sitt hjerte, og den var en viktig kilde i hennes bønneliv, så vel i liturgien som i personlig lesning, spesielt Johannesevangeliets kapittel 17:

Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.

(Joh 17,21-24)

I tillegg næret hun seg mye av de skatter hun oppdaget i skriftene til de dominikanske Rhinlandsmystikerne fra 12-1300-tallet: Eckhart, Tauler og Suso.

Sr. Marie-Thérèse opplevde flere runder med alvorlig sykdom i løpet av livet. Allerede som barn hadde hun tuberkulose i bena, og senere, som voksen, var hun gjennom både kreft og hjerteproblemer. I løpet av 2011/2012 fikk hun påvist Parkinsons sykdom, og ble etter hvert så svak at det ikke lenger var mulig for henne å bli boende i klosteret.

Hun flyttet da først til Lilleborg sykehjem, og siden, etter omorganiseringer i bydelen, til Kingos gate Bo- og rehabiliteringssenter, hvor hun tilbrakte sine siste år. Til tross for at hun ikke lenger hadde den daglige felles liturgien, ba hun trofast sine tidebønner så lenge hun kunne, og var et eksempel, både for sine søstre og andre rundt henne, på et menneske som lever viet til Gud i bønn. Mange er de som i årenes løp er kommet til henne og har opplevd å få påfyll, både åndelig og menneskelig.

I desember 2016 kunne sr. Marie-Thérèse feire 70 år med klosterløfter. Kommuniteten var samlet rundt henne, og under messen feiret i sykehjemmets fellesrom, bekreftet sr. Marie-Thérèse sine løfter i priorinnens hender.

Den siste store begivenheten i hennes liv fant sted i oktober 2018, da hun – mot alle odds, og takket være stor velvillighet og praktisk hjelp fra personalet på Kingos gate – kunne kjøres opp til St. Johannes menighet i anledning at relikviene av hennes navnehelgen, den hellige Thérèse av Jesusbarnet, besøkte Norge. I nesten en time fikk sr. Marie-Thérèse be foran relikviene, og ære den helgen hun hadde hatt et så nært forhold til gjennom så mange år. Det var en rørende stund for alle tilstedeværende, og vi er også veldig takknemlig for måten St. Johannes menighet tok imot henne på.

Vår dype takknemlighet går til alle som har hatt omsorg for sr. Marie-Thérèse de siste årene, spesielt personalet på Lilleborg og Kingos gate.

Vi ber om deres forbønn for sr. Marie-Thérèse, og deler her en betraktning hun holdt for kommuniteten i anledning Dominikanerordenens allehelgensdag 7. november 2005: AllehelgensdagOP.

Måtte hun nå få synge Guds pris i all evighet og be for oss her, sammen med alle sine brødre og søstre i himmelen, hun som selv en gang oppsummerte sitt liv med en antifon fra Tidebønneboken: «Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt!»

Requiemmessen feires på Lunden fredag 15. februar 2019 kl. 10.30, etterfulgt av jordfestelse på Vestre Gravlund.

Vi lyser fred over hennes minne.