Advent med Markus (1)
Med advent begynner vi et nytt liturgisk år, og går inn i en forberedelsestid som varer frem til julefeiringen. Bibelens tekster, spesielt de som leses på søndagene, gis oss som åndelig næring og rettledning.
Selv om det katolske liturgiske år B er Markus’ år, er det kun to av de fire adventssøndagene at evangelieteksten er hentet derfra. Tredje søndag i advent låner vi fra Johannes, fjerde søndag gis ordet til Lukas. I det anglikanske lektionariet er det likedan, og Den norske kirkes tekstrekker bruker ikke Markus i det hele tatt på søndager i advent. Har Markus så lite å si oss i denne tiden?
Det er klart, Markus er kortere enn de andre evangeliene. Det har ingen barndomsberetninger, forteller ingenting direkte om Jesu opphav, lite om hans familie, og siterer heller ikke Det gamle testamente eksplisitt like ofte som for eksempel Matteus. Markusevangeliet kommuniserer på en annen måte. Det inviterer til oppmerksomhet i lesingen, engasjerer evnen til å legge merke til detaljer og, med en viss kreativitet, å trekke linjer mellom dem. Hvordan kan Markus, med sin særegne stil, fordype vår forståelse av adventstiden og ledsage vår vandring gjennom den?