Fastetiden 2022: Ikke av brød alene (1)

Den hellige skrift har ikke sitt opphav i menneskelig forskning, men i Guds åpenbaring som strømmer ned «fra lysenes Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.» Fra ham, gjennom hans Sønn, Jesus Kristus, flyter Den hellige ånd inn i oss, og ved Den hellige ånd som fordeler og tildeler sine gave til hver enkelt slik den vil, blir troen gitt og «ved troen bor Kristus i våre hjerter.» Det er dette som er å kjenne Jesus Kristus, og ut fra denne kjennskapen blir hele Den hellige skrift bekreftet og forstått. […] Den hellige skrift er slik laget at den ikke bærer hvilken som helst frukt, men den evige salighets fylde. For dette er den Skrift hvor det evige livs ord står skrevet, og som derfor er skrevet ikke bare for at vi skal tro, men for at vi skal eie det evige liv, det liv hvor vi skal se, elske og få alle våre lengsler oppfylt. Når så er skjedd, skal vi kjenne «den kjærlighet som overgår all kunnskap» og bli fylt «med hele Guds fylde.» Det er denne fylden den guddommelige Skrift forsøker å lede oss inn i, i samsvar med sannheten i det Apostelens utsagn vi nettopp siterte. Det er med dette mål for øye og i denne hensikt at Den hellige skrift må granskes, undervises og lyttes til.

(Fra prologen til St. Bonaventuras Breviloquium)