Påske

Hvorfor var det nødvendig at Guds Sønn led for oss? Det var meget nødvendig, og vi kan anføre to årsaker til det: For det første for å gi oss et botemiddel mot synden, for det andre for å gi oss en modell å handle etter. Som botemiddel fordi vi gjennom Kristi lidelse får sont den straff vi har gjort oss fortjent til ved å synde. Men hans eksempel er ikke til mindre nytte, for Kristi lidelse er nok til helt og fullt å sette sitt preg på hele vårt liv. Den som vil føre et liv i fullkommenhet, behøver ikke å gjøre annet enn å forsmå det som Kristus forsmådde på korset og strebe etter det som Kristus der etterstrebet. Intet eksempel på dyd er fraværende fra korset.

Vil du ha et eksempel på kjærlighet? «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» Det var jo nettopp det Kristus gjorde. Og har han da gitt sitt liv for oss, bør det ikke falle oss tungt å utholde hvilken lidelse det skal være, for hans skyld.

Vil du ha et eksempel på tålmodighet, finner du ikke noen større enn den på korset. Tålmodigheten er stor på to måter: Enten ved at noen utholder lidelser som er store, eller fordi man utsetter seg for lidelser som kunne ha vært unngått, uten å gjøre det. Kristus utholdt stor lidelse på korset, og han bar den tålmodig, for «da han led, truet han ikke»; «han ble ført som en sau for å ofres og han åpnet ikke sin munn.» Kristi tålmodighet på korset er altså stor: «La oss med tålmodighet løpe til den kamp som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, tålmodig led på korset, uten å akte på vanæren.»

Vil du ha et eksempel på ydmykhet, da se på den korsfestede, for Gud lot seg dømmes av Pontius Pilatus og tas av dage.

Vil du ha et eksempel på lydighet, da følg ham som ble Faderen lydig inntil døden: «Likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes,» det vil si Adams, «ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet.»

Vil du se et eksempel på forakt for jordiske goder, da følg ham som er «kongenes konge og herrenes Herre», «ham som alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede i», der han henger på korset, naken, forhåndet, spyttet på, pisket, kronet med torner og til sist lesket med eddik og galle.

La deg derfor ikke beta av klær og rikdom, for «de delte mine klær mellom seg»; ikke av hederstegn, for «de flettet en krone av torner og satte den på mitt hode»; ikke av nytelsen, for «de gav meg eddik å drikke i min tørst.»

(Fra Thomas Aquinas’ foredrag over den apostoliske trosbekjennelse)