Og Ordet ble kjød

Og Ordet ble kjød. Ordet ble menneske. Ordet ble kjøtt, menneske av kjøtt og blod. Det lyder igjen og igjen, som et refreng gjennom hele julefeiringen. Vi hører det, vi leser det, vi synger det, vi ser det konkretisert i julekrybber og julespill. Men fatter vi det? Forstår vi egentlig hva det betyr, hva det handler om? Forhåpentligvis er svaret nei, for et ubetinget ja ville tyde på en total mangel både på innsikt og selvinnsikt. Hva kan visdomslitteraturen bidra med når vi nærmer oss dette store mysteriet?

Vi så tidligere at Johannesevangeliet låner ord fra Baruk 3,38–4,1: «Siden ble visdommen synlig på jorden, og den tok bolig blant menneskene. Visdommen er boken med alle Guds bud, den er loven som varer for evig.» Lignende utsagn legges i Visdommens egen munn i Sirak 24:

Jeg utgikk fra Den Høyestes munn og dekket jorden som en tåke. Jeg hadde min bolig i det høye, min trone stod på en skystøtte. Alene vandret jeg himmelhvelvingen rundt og gikk omkring i det bunnløse dyp. Jeg hersket over havets bølger og den vide jord, over alle folkeslag og ætter. Hos dem alle søkte jeg et hvilested. Hvor var landet der jeg kunne bo? Da fikk jeg et bud fra all verdens skaper, min skaper gav meg en bolig og sa: «Reis ditt telt i Jakob, skaff deg en arvelodd i Israel.» (Sir 24,3–8)

Sirak bekrefter deretter Baruks utsagn om hvordan Visdommen inkarneres: «Visdommen kommer til syne i Den Høyeste Guds paktsbok, loven som Moses gav oss, en eiendom for Jakobs menigheter.» (Sir 24,23)

Visdomslitteraturen presenterer altså paktsboken, Loven, Torah, som en fysisk konkretisering av Guds Visdom på jorden, gitt til Israelsfolket, for å vise dem livets vei, for å lære dem å leve som Guds folk: «Slik var det de ble satt på rett vei, de som bor på jorden, og slik var det menneskene lærte hva som behager deg. Visdommen ble deres redning.» (Visd 9,18)

Når Johannes beskriver Jesus på samme måte, hva forsøker han å formidle? Jesu preeksistens som Ordet eller Visdommen som var hos Gud og var Gud før han ble menneske? Sikkert. Men det stanser ikke der. Prologen til evangeliet snakker også om hvorfor Ordet ble kjød, hvorfor Visdommen ble synlig på jorden.

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. […] Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. (Joh 1,12–13.16–18)

Dette er den Sannheten Ordet kom med: Den fulle åpenbaringen av hvem Gud er, konkretisert i et menneske som levde blant andre mennesker på jorden. Verbet «har vist oss» heter på gresk exegesato, som har gitt oss ordet «eksegese», utlegning av en bibelsk tekst. Jesus er en personifisert skrifttolkning, en inkarnert utlegning av Loven, som nettopp skulle lære Guds barn å leve gudlike liv: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (3 Mos 11,45). «Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet,» (Joh 17,17) ber Jesus før han forlater denne verden for å gå tilbake til Faderen.

Det handler ikke om moral eller god oppførsel. Det handler ikke om å få det til. Det handler om å ta imot og om å la seg forvandle. Eller snarere, om å ta imot sin sanne natur og leve i samsvar med den, ut i fra den. Ordet ble menneske. Jesus viser oss ikke bare hvem Gud er, han viser oss hvem og hva mennesket er, hvem vi egentlig er: Guds barn, skapt til å ligne Gud.