Gjenåpning: Tilbake til fremtiden
I det første året Kyros var konge i Persia, ble han tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet Herren hadde talt gjennom profeten Jeremia, skulle bli oppfylt. Kongen kunngjorde i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig, dette budskapet: «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea. Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Dere kan dra opp til Jerusalem i Judea og bygge templet for Herren, Israels Gud. Det er han som er Gud i Jerusalem. (Esra 1,1-3)
De siste par ukene har vi i messen på hverdagene lest fra profetene Haggai og Sakraja og fra Esras og Nehemjas bøker, om tiden da Israelsfolket i eksil omsider skulle vende hjem til sitt land og bygge opp igjen templet. Det er ikke sikkert Erna Solberg tenkte på seg selv som en slags kong Kyros da hun sto der i Marmorsalen 24. september, men det er ikke vanskelig å se parallellene.
Dagen så mange hadde ventet så lenge på, opprant omsider. For noen var den som jul, bursdag og 17. mai på en gang, for andre kom den som julekvelden på kjerringa. Norge gjenåpnet. Vi skulle få klemme, hilse og omgås som vanlig. Normal hverdag med økt beredskap. Tilbake til slik det var før. Eller?
Som for israelittene, ligger det nå en tid foran oss hvor vi skal bygge opp noe nytt. På den ene siden er det den gode, gamle hverdagen, samfunnet slik det var før pandemien, vi vil tilbake til. På den andre siden, er det helt sikkert ting vi har oppdaget og lært mens vi var i «eksil» som vi ønsker å ta med oss. Det er ting vi kanskje helst ikke vil bygge opp igjen. Ting vi har oppdaget at vi klarer oss bedre uten.
Mange beslutninger har vi kanskje utsatt, mange valg har rett og slett vært tatt for oss. Vi har ikke kunnet bevege oss som vi ville, vi har ikke kunnet omgås andre mennesker som vi ville. Det har også betydd at vi har sluppet å omgås enkelte mennesker, vært spart for situasjoner vi kanskje helst ville unngått uansett, og det uten å måtte forklare oss ut over «på grunn av korona», uten å måtte ha dårlig samvittighet. Hvordan skal vi nå navigere? Våger vi å ta ansvar for våre egne valg igjen?
Eksilet bar frukt i form av at troen på den ene Gud, den eneste som virkelig finnes og som er Gud over alt, ble konsolidert. Mange av Skriftene i Det gamle testamente ble skrevet ned, samlet og fant sin endelige form på denne tiden. En ny etnisk og religiøs identitet vokste frem. Det var imidlertid ikke åpenbart hvordan disse nyvinningene skulle få blomstre når folket vel kom tilbake, ei heller hvordan de hjemkomne og de som var blitt igjen i landet skulle leve side om side, eller hvordan de nå skulle forholde seg til utlendinger og fremmede.
Uenigheter mellom ulike grupper bremset prosessen med å bygge opp igjen Jerusalem. Gjenreisningen av templet stoppet opp. Et ord fra Herren, gjennom profeten Haggais munn, trengtes for å gi folket mot og kraft til å sette ordentlig i gang:
Men nå, vær frimodig og sterk, Serubabel lyder ordet fra Herren. Vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du som er øversteprest! Vær frimodig, alt folk i landet! lyder ordet fra Herren. Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Dette løfte gav jeg dere da dere drog ut fra Egypt. Min Ånd bor iblant dere. Frykt ikke! (Hag 2,4-5)
Kanskje har vi også i denne tiden behov for å bli minnet om at Gud som har vært med oss gjennom det eksil pandemien representerte, også er med oss nå og inn i fremtiden? Det gjelder for oss som samfunn, som Kirke og i våre personlige liv, som enkeltmennesker, familier og fellesskap. Guds ord til oss gjennom profetene kan være en støtte og en hjelp til å finne veien fremover, i tillit og håp:
Dette nye hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, Allhærs Gud. På dette sted vil jeg gi fred, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. (Hag 2,9)
Inngangsverset til søndagsmessen denne 27. søndag i det alminnelige kirkeår, hentet fra den greske Ester-boken (13,9.10-11) kan være en bønn som svar på Guds utfordring og invitasjon:
Herre, alle ting er underlagt din vilje, og ingen kan stå din vilje imot. For du har skapt alt, himmel og jord, og alt som rommes av himmelens krets. Du er verdens Herre.
