Vår Frue av Lourdes
Fordi klosteret på Lunden ble grunnlagt fra Lourdes, et sted tusenvis av syke hvert år reiser til med håp om helbredelse eller ny styrke og nåde til å leve med sin sykdom, bærer vi med oss et spesielt kall til å be for de syke.
Klosterets grunnsten, som befinner seg nede til venstre ved føttene til Maria-statuen i kapellet, er en sten hentet ut fra grotten i Lourdes hvor Bernadette så Maria vise seg.
Les mer om grunnstenen og dens historie her: Der Guds Mor stod.
Vanligvis ville mange funnet veien til Lunden 11. februar for å gå i «Lourdes-prosesjon» etter messen. I år hindrer koronapandemien oss i å åpne dørene. Vi vil derfor med desto større intensistet be denne dagen for alle de syke og om en slutt på pandemien, og for alle som vanligvis ville vært med oss her.
Evangeliene beskriver mange ganger hvordan Jesus fikk inderlig medfølelse med de syke og helbredet dem. Tegnene på at Guds rike var kommet nær i Jesus, var nettopp at «blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for de fattige» (Luk. 7,22). Gud ønsker ikke sykdom og lidelse. Likevel er dette realiteter ingen går gjennom livet uten å møte før eller siden, på en eller annen måte. Hvorfor, er et dunkelt mysterium, akkurat som det blir stående som et mysterium hvorfor noen blir friske og andre ikke. Det vi i alle tilfelle kan gjøre, er å bære smerten sammen med de lidende frem for Gud.
Om st. Dominikus heter det at «han var enestående som far og trøster for de syke og alle som ble utsatt for prøvelser» (jfr. vitnesbyrd fra helligkåringsprosessen i Bologna) og at «han bar synderne, de ulykkelige og de lidende i sin medlidenhets innerste helligdom» (jfr. Jordan av Sachsens Libellus om Prekebrødreordenens opprinnelse 12).
Forbønnen for de syke og lidende er således en av de måter vi viderefører Dominikus’ karisme på. Den inderlige medfølelse Jesus og Dominikus hadde for de syke skal også være vår.
Tankene går til kvinnen Jesus møtte i traktene omkring Tyros og Sidon som vi hører om i dagens evangelium (Mark. 7,24 – 30), hun som utrettelig gikk i forbønn for sin plagede datter – og som til og med identifiserte seg med hundene under bordet. Dominikanerne – Domini canes – Herrens hunder, kan de ikke se i henne en gjenspeiling av sitt kall og bli inspirert til følge hennes eksempel?
Send oss gjerne deres forbønnsintensjoner: Klikk for kontaktdetaljer.
Barmhjertige Gud, du som utvelger de svake i denne verden og opphøyer de ringe, vi takker deg for alle tegn på din omsorg for oss.
På Vår Frues forbønn betror vi deg de syke, de sorgfulle og dem som har tungt å bære.
Lær oss å leve et liv i evangeliets ånd, skjenk oss alle omvendelsens nåde, og gi oss, som Maria og den hellige Bernadette, mot til å svare på ditt kall og utholdenhet i din tjeneste, ved Kristus, vår Herre. Amen.
