Liten julenovene med O-antifonene

Den siste adventsuken er en mer direkte forberedelse til den kommende julehøytiden, og en periode preget av intens og dyp bønn om at Herren endelig må komme – en bønn som utvider våre hjerter og gjør oss rede til å ta imot ham.

Disse dagene synger Kirken hver dag de store O-antifonene til Magnificat, Marias lovsang, under vesper. Antifonene, som alle innledes med «O» (derav navnet) og en tittel eller et navn for ham vi venter på, åpner for oss sider ved det mysterium vi beveger oss inn i.

Vi inviterer alle til å be sammen med oss disse dagene, enten ved å komme til messe og vesper i klosteret, eller ved å følge de små meditasjonene vi vil legge ut på nettsiden for hver dag.

Kom nå, arme menneske! Legg dine gjøremål til side en stakket stund, ta fri fra dine mange urolige tanker! Kast dine bekymringer bak deg, og utsett de slitsomme oppgaver som venter. Gi litt av din tid til Gud, og hvil deg i ham. Tre inn i din sjels lønnkammer, og steng alt ute, unntatt Gud og det som kan hjelpe deg til å søke ham. Lukk døren og søk Gud! 

Tal mitt hjerte, åpne nå din dør og si til Gud: Jeg søker ditt åsyn; ditt åsyn er det jeg søker, Herre. Herre, lær nå mitt hjerte hvor og hvordan det skal søke deg, og hvordan det skal finne deg.

Se til oss, opplys oss og vis oss deg selv. Gi oss tilbake ditt nærvær, så vi kan få det godt, for ditt fravær glør oss så ondt. Ha miskunn med våre famlende forsøk på å søke deg, for uten deg kan vi intet gjøre. Lær oss å søke deg. Vis deg for meg når jeg søker, for jeg kan ikke søke uten at du lærer meg, og ikke finne uten at du viser deg. Jeg søker deg mens jeg lenges, og lenges etter deg mens jeg søker. I kjærlighet strekker jeg meg mot deg for å kunne elske deg når jeg finner deg.

(St. Anselm, Prosologion. Oversettelse: Tidebønneboken)