Skip to content

Search results for 'kompletorium'

St. Dominikus’ fjerde måte å be på

Videre stilte den hellige Dominikus seg enten foran alteret eller i kapittelsalen, festet blikket fast på den korsfestede og betraktet ham med den største oppmerksomhet, og gjorde knefall igjen og igjen. Noen ganger knelte han og reiste seg igjen gang på gang helt fra etter kompletorium og frem til midnatt, slik som apostelen Jakob, eller som den spedalske i evangeliet som falt på kne og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren» (Mark 1,40) eller som Stefanus, som falt på kne og ropte med høy røst: «tilregn dem ikke denne synd» (Apg 7,60).

Dette vekket i vår hellige far Dominikus en stor tillit til Guds barmhjertighet for ham selv og for alle syndere og for beskyttelse av novisene som han sendte ut overalt for å forkynne for sjelene. Noen ganger kunne han ikke holde ordene inne i seg, men sa så høyt at brødrene hørte det: «Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg!» og så videre (Salme 28,1), eller han ba med andre lignende ord fra den hellige Skrift.   Read more

St. Dominikus’ tredje måte å be på

I forlengelsen av det foregående, og av samme grunn, reiste han seg så og pisket seg selv med en lenke av jern idet han sa: «Din tukt retter meg like til enden» (Salme 18,36 overs. fra Vulg). Derfor er det også skikk i hele Ordenen av alle brødrene, idet de minnes og ærer den hellige Dominikus’ eksempel mottar stokkeslag på bar rygg alle hverdager etter kompletorium, mens de fremsier «Se i nåde til meg, Gud» (Salme 51); eller «Fra det dype» (Salme 130), enten for sine egne synder, eller for syndene til de mennesker hvis almisser de lever av. Så burde da ingen, uansett hvor uskyldig han er, unndra seg å følge dette eksempel.


Kommentar: Disiplin og solidaritet

Dominikus’ tredje måte å be på er kanskje den som får oss til å reagere sterkest. Med rette vil mange spørre: Vil Gud at vi skal straffe oss selv, påføre oss selv fysisk smerte? Er dette en bønn Gud ønsker å ta imot?

For å forstå, er det viktig å huske at Dominikus, som alle andre, var et barn av sin tid, og tok i bruk midler og uttrykksmåter som var kjente og allment brukte. Dette kan være en invitasjon til å våge å akseptere at vi også er barn av vår tid, og forsøke å se hvordan dens uttrykksformer kan brukes i bønn. Samtidig kan det minne oss om at vi bør se på vår samtid og det som er akseptert som vanlig praksis med en sunn skepsis og forsøke å skille ut ting som kanskje har vært meningsfulle en gang, men som ikke lenger er det, eller som kan bli direkte destruktive. Med dette i bakhodet, kan vi, selv om vi ikke ønsker å etterligne Dominikus’ konkrete handling her, dog hente ut innsikter som kan være verdifulle også for oss i dag. Read more

Tidebønnene

 

 

Takk at din kirke aldri sover!
Mens jorden ruller uten stans,

ditt folk i vekselsang deg lover
for nattens ro og dagens glans.
(J. Ellerton, overs. J. Smemo)

 

 

 

 

 

 

 


Vær trofaste i bønnen til de foreskrevne tider. […] Når dere så priser og lovsynger Gud, la hjertet leve med i hva leppene fremfører. (Augustins Regel)

Liturgien, tidebønnene og messen – sentrum og høydepunkt – , strukturerer hele vår dagsrytme. Den er en privilegert måte å fordype seg i frelsens mysterium på og å la seg gjennomtrenge av det, slik at det kan bære frukt i våre liv. På bestemte tidspunkt dagen igjennom kalles vi sammen i kapellet for å minnes om at tiden – som det er slik rift om i våre dager – først og fremst er en gave som kommer til oss fra Gud. Tidebønnene helliggjør alle dagens tider, og når vi går til ro for natten, tar noen andre, i en annen del av verden, over der vi slapp. Slik ber Kristi Kirke uopphørlig.

Bibelens salmer danner grunnstammen i tidebønnene. Vi ber med de ord Gud gir oss, de ord Jesus selv ba med. Vi gir stemme til hans bønn til Faderen, og til hele skaperverkets lovprisning.

 

Alle våre tidebønner er åpne, og alle er velkomne til å komme og be sammen med oss.

Lørdag og søndag Mandag Tirsdag – fredag
Kl. 06.45: Matutin Kl. 06.45: Matutin
Kl. 07.30: Laudes Kl. 08.30: Laudes med invitatorium Kl. 07.30: Laudes
Kl. 10.00: Messe Kl. 12.50: Rosenkrans
Kl. 13.15: Middagsbønn Kl. 13.15: Middagsbønn
Kl. 18.00: Rosenkrans Kl. 18.00: Messe Kl. 18.00: Messe
Kl. 18.20: Vesper Kl. 18.40: Vesper Kl. 18.40: Vesper
Kl. 20.10: Kompletorium Kl. 20.10: Kompletorium

For eventuelle endringer, se aktuelle messetider.


Lovprisning

VisitatioI Katarina av Sienas Dialogen leser vi at å lovprise Guds barmhjertighet utvider hjertet (Dialogen 31).

Hver dag synger vi med Marias lovsang:

Min sjel opphøyer Herren;
min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
Han som har sett til sin ringe tjenerinne, for se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg,
han den mektige. Hellig er hans navn!
Hans miskunn varer fra slekt til slekt mot dem som frykter ham.

(Luk. 1,46 – 50)

Lovprisning er i seg selv forkynnelse: Laudare – benedicere – praedicare!

(lovprise – velsigne – forkynne)


Bønn/gudstjenester

Lunden-1-407

 

Under normale omstendigheter er klosterets kapell åpent for alle.

 

Klosterets kapell er vanligvis åpent hver dag for alle som ønsker en stille stund eller som ønsker å delta i våre gudstjenester.


Hvis kapellet skulle være låst, så er det bare å ringe på hoveddøren.
Liturgien synges dels på norsk, dels på latin.

For eventuelle forandringer i den daglige messetid/gudstjenestetid, se:
Aktuelle messetider

Når det gjelder messen, minner vi om at man må være katolikk for å kunne motta nattverden. De som ønsker det, kan i stedet motta en spesiell velsignelse av presten når de følger kommunionskøen og legger høyre hånd mot venstre skulder.

 

Be med oss hjemmefra?
Opptak av kompletorium for en hel uke ligger her: Kompletorium


Hender med rosenkransRosenkransen bes tirsdag – fredag kl. 12.50, lørdag og søndag kl. 18.00.
Hver fredag, bortsett fra fredag før første søndag i måneden, har vi vanligvis sakramentstilbedelse fra kl. 19.00 (etter vesper) – kl. 20.15. utstilling

 

 

 

 

 

 


 

Følg oss

Get the latest posts delivered to your mailbox: