Nonne i Dominikanerordenen?
Kristi etterfølgelse
Som alle kristne, er nonnene kalt til å følge Kristus.
Som de første disiplene som hørte Jesu ord: «Kom og følg meg», engasjerer vi oss til et liv med Jesus og etter hans eksempel. Som et ekko av hans spørsmål til de to av Døperen Johannes’ disipler som fulgte etter ham: «Hva søker dere?» (Joh. 1,38) og til Maria Magdalena: «Hvem søker du?» (Joh. 20,15), lyder det spørsmål som stilles oss ved løfteavleggelsen: «Hva søker du?» Vårt svar lyder: «Guds barmhjertighet og deres!»
Etterfølgelsen får i klosterlivet sin særegne form gjennom at vi avlegger offentlige, livsvarige løfter om å leve etter de evangeliske råd: fattigdom, kyskhet og lydighet.
Ved den daglige omvendelse, metanoia, som denne etterfølgelsen krever, skal vi vokse mot den fullkomne kjærlighet som er ordensfolkets og alle kristnes mål, og slik bli Kristus lik.
De anser seg først som Kristi sanne lemmer, når de hengir seg helt for å vinne sjeler, slik Kristus, verdens frelser, ga seg selv helt og fullt for vår frelse.
(Fra Konstitusjonene for nonnene i Dominikanerordenen)
Fellesliv
Livet i et dominikansk kloster er en søken etter Gud i fellesskap, gjennom et felles liv.
Det er i fellesskapet vi formes, utfordres til å vokse og bekreftes i vårt forsett og vår retning.
Felleslivet har alltid vært essensielt i den dominikanske tradisjonen. Det er som lemmer på samme legeme, med ett hjerte og én sjel vi går til Gud.
Som den hellige Augustins Regel minner oss om,
er den første grunn til at vi er samlet til ett,
at vi skal bo sammen i enighet
og at vi skal søke Gud med ett hjerte og én sjel (jfr. Apg. 4).(Fra Konstitusjonene for nonnene i Dominikanerordenen)
Profetisk kall
Klosterlivet skal være et profetisk liv, det vil si et liv som taler om Guds rike:
- midt i en flyktig og ustabil verden, peke på det varige, om de evige verdier
- midt i en verden som kan virke håpløs og meningsløs, vitne om håpet og troen på det gode og sanne, på Guds kjærlighets seier over ondskap og død
- midt i en verden preget av konflikter og splittelse, være et levende tegn på forsoning, enhet og fred
- midt i en verden som favoriserer produktivitet og profitt, minne om at hvem vi er, er viktigere enn hva vi gjør
Selve deres skjulte liv forkynner på profetisk vis at Kristus er den eneste som gjør oss salige, her og nå ved nåden, og i det kommende liv ved sin herlighet.
(Fra Konstitusjonene for nonnene i Dominikanerordenen)
Bønn og studium av Guds Ord
Nonnene i Dominikanerordenen har bønnen som sin hovedoppgave, den liturgiske bønn – tidebønnene – og den personlige, indre bønn. Hele deres liv er innrettet mot dette.
Måtte søstrenes hjerter stadig være vendt mot Gud i utrettelig bønn (jfr. Luk. 18,1).
(Fra Konstitusjonene for nonnene i Dominikanerordenen)
Gjennom å studere og meditere Skriftene med brennende hjerte, skal de lære Gud stadig bedre å kjenne, fremfor alt gjennom å lære å kjenne Kristus, Guds inkarnerte Ord.
Studiene har sin plass i vårt liv som en kontemplativ praksis, forbundet med meditasjon og lectio divina. Hensikten er ikke å samle opp informasjon, men å bli kjent med en person og å trenge dypere inn i troens sannheter. Teologi er, i følge den hellige Augustin, tro som søker å forstå. Sanne studier fører til ydmykhet, stilt ansikt til ansikt med mysteriet. De skal nære vår lengsel etter Gud.
«Du har skrevet godt om meg, Thomas. Hva ønsker du som lønn?»
«Intet annet enn deg selv, Herre»
(Dialog mellom Gud og St. Thomas Aquinas,
fra Ystoria sancti Thome de Aquino de Guillaume de Tocco)
Nærvær
Kallet til kontemplativt klosterliv er et kall til å være nærværende:
- nærværende for Gud som alltid er nærværende for oss
- nærværende i eget liv, for å bli oppmerksom på Guds nærvær og hans vilje
- nærværende for våre søstre i fellesskapet og for alle de mennesker Gud måtte sende vår vei, fysisk eller i ånden
Ved å bli vàr Guds nærvær og la oss prege av det, blir vi selv tegn på og formidlere av dette nærværet til andre.
Ved sin tilsynelatende «unyttighet», blir det kontemplative klosterliv et lavmælt, men tydelig ord som forteller om at alt, til syvende og sist, er nåde.
Som Faderen har hatt meg kjær, har også jeg hatt dere kjær. Bli i min kjærlighet:
Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet,
– på samme måte som jeg har holdt min Fars bud, og blir i hans kjærlighet.
Dette har jeg sagt dere for at min glede skal være i dere, og deres glede være full og hel.(Joh. 15,9 – 11)
Taler dette til deg?
Eller er det noe annet i deg som får deg til å tenke at Gud kanskje kaller deg til å bli nonne i Dominikanerordenen?
Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon, en samtale eller et besøk.
Kontakt: kall@lunden.katolsk.no
