I sentrum av det det dominikanske liv står Kristus, Guds Ord som ble menneske. Dominikanerordenen, med alle sine grener, fødtes ut av engasjement for denne sannheten, og står i Guds Ords og evangeliseringens tjeneste…
«Essensen av bønn er dette: å stå i ærefrykt foran Gud, med tankene i hjertet, og strekke seg lengselsfullt mot ham.» (St. Theophan, Brev nr. 47)…
Ved å bli vàr Guds nærvær og la oss prege av det, blir vi selv tegn på og formidlere av dette nærværet til andre. Ved sin tilsynelatende «unyttighet», blir det kontemplative klosterliv et lavmælt, men tydelig ord som forteller om at alt, til syvende og sist, er nåde…
I Katarina av Sienas Dialogen leser vi at å lovprise Guds barmhjertighet utvider hjertet (Dialogen 31). Hver dag synger vi med Marias lovsang: «Min sjel opphøyer Herren; min ånd fryder seg i Gud, min frelser. Hans miskunn varer fra slekt til slekt mot dem som frykter ham»…